NATURFOTOGRAFI
Hvem lager lyset, som skinner på din sti,
som får bladene til å lyse og gjøre brystet varmt,
som fyller deg med gledesfylte bobler,
over det som er, og i spenning,
over hva som ligger rundt neste sving.
Bildene er tatt med mobilen denne gangen.
Hvem bor der langt nede på skogbunnen, tro? Hvem vandrer under søte små bregneblader og regnvåt gjøkesyre?
Hvem pusler rund bittesmå sopp av ulikt slag? Hvem søker ly under små hatter når digre regndråper hamrer ned fra sorte tordenskyer på himmelen?
De store grantrærne beskytter godt, så det verste slagregnet slipper de. Men likevel, fallet fra grenene er høyt.
Kanskje søker de ly under en rot eller i en liten hule ved foten av et gammelt tre.
Hvem bor her på denne vidunderlige skogbunnen, hvem er de?
Er det de som steller og stuller med de søte små vekster kanskje, så de holder seg friske og sterke, tross alle som tråkker og sykler rundt i skogen. Skjønne vesener må det være, som bor i slik en vidunderlig liten miniatyrskog ved foten av de store grantrærne.
<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/7179617/?claim=ac6ppa7yecf»>Follow my blog with Bloglovin</a>
Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren.
Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold. Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt.
Skal tro om de lengter etter noe annet, om de føler at noe kunne vært annerledes? En lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett. Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.
En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.
De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje ta en herlig levende dans mens de vaier i vinden. De innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg. Eller?
Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…
Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker. Et liv med rikdom, mangfold og overflod. Og glede, masse glede!
Fantastisk er det når reisen fører en høyt til fjells. En herlig og fredfylt stund med klar, frisk luft og vidsyn, oversikt over store, åpne landskap, som gir klare tanker, energi og fornyet perspektiv på livet.
Nærkontakt med naturen…
Rent, kaldt vann som sildrer opp fra bakken, deilig kaldt mot varme føtter og leskende for en tørr gane…
Pur væren, i enhet med fjellets og de klare tankers kraft…!
Når man er på reise er det ikke lett å få med seg alt det man passerer i forbifarten. Det blir uklart, man glemmer raskt, og registrerer kanskje ikke helt hva det var man passerte eller hva det egentlig var som skjedde baki der et sted…
Noen steder registrerer man litt mer, og får litt oversikt.
Men bildet er oftest kun av overfladisk karakter, et slags førsteinntrykk, for det er ikke tid til å se nærmere etter. Hovedfokus er på den smale vei, veien som skal ta en raskest mulig fram mot målet. Ja, sikre at man forblir på veien og kommer trygt fram.
Når målet med reisen er nådd gir det anledning til å sakke farten og se seg rundt, legge merke til alt rundt seg. Se detaljene også, og glede seg over dem.
Ved målet kan man finne ro…
… stillhet…
… men også nytt liv som vokser fram!
Og kanskje benytter man muligheten til å rydde opp, rense ut, fornye. Gi rom for noe nytt, la lyset bryte gjennom, slik at en ny reise mot et nytt mål kan settes igang.
