Nå skal knoppene snart åpne seg, slik at løvet kan komme ut, og blomstene åpne seg mot verden.

Knoppene er som uåpnede dører som venter på å bli valgt, av deg. Utvalget er stort og det er dører for alle. Hvilken velger du?

For våren kommer med nye muligheter, kjære deg.

Her om dagen så jeg en nydelig film om en autistisk kvinne som fant sin egen vei gjennom frykten, det vanskelige og de fastlåste mønstrene. Da hun for første gang måtte ta sitt eget valg om hva hun ville gjøre med livet sitt ble hun redd og veldig usikker. Men en venn sa til henne at det å velge ikke var annet enn en dør hun skulle gå gjennom, og hun så billedlig for seg denne døren som hun gikk fram til og åpnet.

Så enkelt og så ukomplisert som det. En helt vanlig dør, helt ufarlig. Et bilde, uten forstyrrende tanker som åpner for tvil.

Siden dukket det opp mange dører som kunne åpnes om hun ville, og med den fysiske døra for sitt indre blikk klarte hun å utfordre seg selv ved å gå inn i nye, ukjente situasjoner.

Kanskje er det slik jeg skal tenke heretter når nye muligheter og utfordringer åpenbarer seg. Se for meg en helt konkret dør, der og da, eller kanskje heller en blomsterknopp som åpner seg?

Og så gå gjennom og ut i vårens vakre lys!