De mange skjønne vårblomster kommer fram, i sine farger og former, så små, men akk så vakre når man ser nærmere etter. De har åpnet seg, så glade, mot morgenlyset og venter tålmodige på sola som snart kommer over åskammen.

Og så – så kom det et nytt snev av vinter, akkurat da de endelig åpnet seg. Noen ble slått til bakken, for en stund.

 

 

Men fortvil ikke kjære, det er sjelden livet går på skinner mot de mange mål. Som du vet er heller ikke det meningen, om du skal kunne vokse deg riktig så vakker og stråle visdommens skjønnhet ut på verden.

Det oppstår alltid fare for å bli såret når man er modig og åpner de nye dører, som vårens blomster forteller om, ja, for man har jo aldri åpnet akkurat den døra før. Og den sarte og vakre sårbarheten kommer fram.

 

 

Vit, kjære, at du vil reise deg igjen, ja, stadig raskere for hver nye dør på veien mot de lysende mål. Og se, blomstene som nesten så døde ut reiser seg igjen når solens stråler treffer og varmer så godt.

Så fortvil ikke, kjære, du vil også reise deg på nytt, enda vakrere enn før, med en ny glød i kinnene. Akkurat som de skjønneste vårblomster som ler i solens lys og varme!

 

 

 

For å virkelig kunne se all denne skjønnheten er man nødt til å stoppe opp, bøye seg ned og se inn i blomstenes smilende ansikt. Slik du må ta deg tid til å se godt inn i deg selv for å oppdage din egen indre skjønnhet.

Ja, vårblomstene smiler og ler, så glade er de over å kunne åpne seg mot morgensolen og bringe bud om nytt håp og nytt liv! Er du helt stille i deg selv mens du skuer inn i vårblomstenes åpne kronblader, ja, så kan du kanskje høre den glade latter!