Nå har det vært stille her i lang tid, men litt bilder tar jeg stadig vekk, og nå fikk jeg lyst til å dele noe fra sommeren som har vært. Denne gangen fra kornåkeren.

Kornene står flotte og ranke, i rekke og rad. Alle ser de ganske så like ut, perfekte, glatte. De står her fordi noen har bestemt at de skal stå her, alle sammen. Noen har manipulert med dem slik at de skal tåle å stå så tett i tett, uten andre arter på samme sted. Uten mangfold. Alt de ser er det samme, tilsynelatende perfekt.

 

 

Skal tro om de lengter etter noe annet, om de føler at noe kunne vært annerledes? En lengsel etter noe de ikke helt vet hva er, for noe annet har de vel aldri sett. Ja, om ikke en strekker seg opp og ser over kanten. Kanskje visste ingen om kanten, kanskje har de ant den, men synes den er skremmende.

 

 

En og annen strekker seg alltids opp og ser. Får oversikt. Ser at livet kan by på så uendelig mye mer, at det er rikdom, åh, slik en fantastisk rikdom og overflod.

 

 

De som står ytterst kan alltids strekke seg utover og menge seg med de vakre blomstene utenfor. Kanskje ta en herlig levende dans mens de vaier i vinden. De innenfor har vel ikke så mye valg, de er jo bare korn og kan ikke velge å forflytte seg. Eller?

 

Hva med deg, er du som kornet?

Eller tror du på at du kan forflytte deg til et annet sted, en annen tilstand? Tror du at du ikke har valg, eller tror du at du er ditt eget livs regissør? Tror du at du kan skape et annet liv…

Vel, du skaper jo allerede, gjør du ikke? Hvert minutt av din dag tar du valg, oftest uten å vite det. Det er interessant å begynne å legge merke til dette, observere. Så kan du begynne å velge mer bevisst, slik at du kan skape det livet du ønsker. Et liv med rikdom, mangfold og overflod. Og glede, masse glede!