Når jeg satte meg ned for å se på disse bildene jeg tok for noen dager siden, slo det meg at de minner om alle nye prosjekter.

Denne våren har jeg satt i gang mange nye prosjekter, mest små og hverdagslige, men også noe større. Og omtrent ingen av dem er fullført ennå. De svever rundt om kring, som alle de nye skuddene på trærne, og stadig skyter det fram flere!

Når man starter opp et nytt prosjekt, om det så er vårrengjøring i huset, planter som skal flyttes og få ny jord, puter og gardiner som skal sys, etablering av en bedrift eller bøker som skal utgis, så vet man aldri helt hvordan det ender, ihvertfall ikke her hos meg. Kommer putene til å bli som jeg tenkte? Vil plantene trives og vokse, blir boka bra og vil noen lese den?

Vil jeg lykkes? Vil jeg få det til?!

Trær og busker skyter ut sine nye skudd uten å vite hvordan det vil gå denne gangen, denne sesongen, denne sommeren. Vil de få vokse i fred, vil de få blomstre, vil de vokse mye, eller bare litt? Vil de få lage mange nye frø? Vil noen hogge dem ned og bruke dem til noe nyttig. Vil skuddene bli til blader og nye kvister, vil noen spise dem eller vil de stå helt til høsten kommer… Vil noen små flytte inn?

 

 

Lite kjenner de vel sin skjebne, de nye skuddene, men likevel skyter de ut med all sin kraft, gir alt de har, og strekker seg ut og opp mot den blå himmel! Og det til tross for all uvisshet og farer som lurer, uten å vite hva som vil skje.

 

 

Ja, tenk på det! Tenk om vi kunne være like uredde som vårskuddene, og la våre ideer bli virkelighet, la dem komme ut, bli realisert. Tenk så mange gode ideer som bare blir liggende uten at noen har prøvd en gang. Ofte drepes de i startgropa, allerede på idestadiet, for det var sikkert ikke så bra likevel, ingen skulle vel like min ide. Hvorfor skulle de? Jeg får det ikke til likevel, hva er vitsen… hva er nytten…

Nei, husj! Vekk med de negative tanker nå, la vårvindene blåse dem ut av hodet! La heller hodet fylles med den klare blå vårhimmel slik at klare tanker kan komme til, og føde nye ideer som skal skytes ut i sin klare, unggrønne vår!

For ingen endringer kommer om ikke ideene kan få lov til å prøve seg. Ja, for hvordan kan du vite hvordan det vil gå om du ikke prøver? Og skulle det ikke gå som du tenkte, så leder det kanskje inn på en annen vei som du ikke visste om på forhånd…

Se skjønnheten i de nye prosjekter, vårens nye skudd! Så sterke og samtidig så sårbare, så utrolig vakre og fulle av tillit til livet… Ja, og for ikke å bli forvirret og drukne i et hav av nye prosjekter og muligheter, trenger man klarhet, stramhet og disiplin, akkurat som disse små soldater…!