Stråene bøyer seg for vinden, så herlig forfriskende. Jeg synes jeg kjenner hvor deilig vinden kiler mellom stråene og rensker opp!

 

 

Men se, så stille vann, helt uberørt av de friske vindtakene.

 

 

I sjøen piskes vannet opp til store bølger, men her, her er det stille vann. Det er fordi det er frosset et tynt lag med is rett under overflaten, som en lett beskyttelse. 

Vannet står for følelsene, det ubevisste i oss, og kanskje trengs det beskyttelse noen steder i de dypere lag i vannelementet.

 

 

Vinden er ikke bare kommet for å skape bevegelse i vannet. Vinden renser også opp i luftelementet som står for tankene, og skaper klarhet, dynamikk og fart! Løfter tankene høyt opp, over skyene.

Og i den rolig vannflaten speiler kveldshimmelen seg, med skyer som endelig letter.