Den siste snøen smelter, og det dannes vannspeil over alt. Vannet er ganske stille, og speilbilder trer frem mellom rester av snø og is. Vinden som kruser overflaten gjør speilbildet litt uklart og forvrengt, men man aner likevel noe.
Når vinden stilner helt blir vannet også stille og speilbildet klart. Man kan gjenkjenne seg selv i det om man ser etter…
Med solen som stråler inn, kan man se flere lag man ikke så før. Til og med den klare blå himmel med vakre finværsskyer blir tydelig i speilingen…
Både bunn, himmel og alt imellom trer frem i en vakker symfoni…
Kan du se din egen skjønnhet der i vannspeilet…?
