Tåken ligger som grå slør over landskapet. Som slør i våre sinn der vi mangler klarhet og vidsyn.
Når tåken letter, ser man at gresset allerede har begynt å gro så vårfriskt og lysende grønt, og at trærne står klare for å skyte sine vårskudd. Man ser med ett det nye liv som allerede er i gang. Det har bare ventet på å bli sett…
Når vinden blåser vekk tåken litt etter litt og solens lys stråler inn, blir man også klar over tåkens skjønnhet i kontrast til lyset og det nye grønne. For slørene, de har hatt en dypere hensikt, like dyp som den tetteste tåke hvor det er lett å gå seg vill.
Da vi var bortkomne i tåken skaptes dybder i oss, som vil komme til sin rett og forvandles til den dypeste visdom etter hvert som slørene letter…
