Jomfru Marias hvite lilje bringer bud om skapelse av renhet på jorden

Foto: Per Arvid Åsen. Bildet nederst i innlegget lenker til originalbildet og informasjon om liljen.

Kjære dere,

de av dere som har vært her før ser at jeg har endret bakgrunnsbildet mitt (det ligger ikke som bakgrunnsbilde lenger nå, men du kan se det helt nederst i innlegget her). Nå når det er vår fikk jeg plutselig en så sterk trang til å ha en hvit lilje her. Dette nydelige bildet har jeg ikke tatt selv, men lånt av fotografen Per Arvid Åsen som blant annet er botaniker med spesiell interesse for gamle klosterplanter. Som dere ser har jeg lagt på en annen bakgrunn, turkis, fordi jeg syntes det passet så fint mot de klare hvite blomstene med de skjønne gule pollenbærerne. Jeg håper fotografen synes det er greit…

Jeg søkte på hvit lilje på Google, og dette bildet lyste mot meg, inniblandt mange andre liljebilder. Jeg visste ikke da hva den het og heller ikke at den var en gammel klosterplante, kanskje den eldste i Norge…

Liljen heter Madonnalilje, eller jomfru Marias hvite lilje. Jeg ante ikke at det fantes en lilje med slikt et vakkert navn! Som om Maria kommer til meg og dere gjennom dette bildet… for å minne oss om noe…?

Det er som om de tre liljene, den turkise fargen og Maria bringer budskap om noe nytt, jeg vet bare ikke helt hva… Det er vår, nytt liv og nye muligheter. Og en ny renhet. Det var engelen Gabriel som kom til Maria med den hvite lilje som symbol på hennes rene hjerte… Gabriel, som er vannets engel for blant annet renhet … Gabriels hvite lys kan vaske deg ren…

Bildet under tok jeg i en av kirkene på Oljeberget i Jerusalem. Vakkert… Og Jesusbarnet holder den hvite liljen… som et symbol på renhet.

Kanskje er det noen av dere som har noen tanker eller føler noe om symbolikken i dette? Ja, for dette gjelder ikke spesielt meg, det gjelder oss alle, alle dere som leser dette. Det er fint om du har lyst til å legge igjen en kommentar.

De gamle plantesortene er ofte de vakreste, synes jeg. Det er flott at noen jobber for å bevare disse, for de har en tendens til å forsvinne med endringer i måter å dyrke jorda på eller ved at landskapet gror igjen…

De gamle sortene liker ikke kunstgjødsel og sprøytemidler, og de liker ikke brutale maskiner som pisker av stråene i stedet for å skjære dem skånsomt av slik man gjorde før. De liker ikke stresset.  Og det gjør vel ikke vi heller… Men de liker å bli stellet med, på hver sin måte, slik vi trenger å stelle med oss selv, og pleie vår egen indre hage.

Kanskje savner plantene nærkontakten med menneskene, den kjærlige nærkontakten. Slik som vi også kan savne nær kontakt oss imellom. Jeg tror ikke at plantene og naturen heller vil være oss foruten, selv om vi har forårsaket så mye forurensning og skade, for vi er jo en del av naturen og alt som er i den.

Nei, naturen vil heller at vi skal se den og ære den for det naturen er. Behandle den med verdighet, omtanke og respekt. Og glede oss over dens skjønnhet.

Naturen ønsker å brukes og tilbyr oss så mange gaver, og vi må lære å ta dem imot med respekt og takknemlighet. Akkurat slik vi skal lære det samme overfor andre mennesker…

Vi er alle ett, husk alltid det. Og husk alltid at vi også er ett med naturen, jorden og universet. Alt er enhet.

La oss lære av naturen, og de gamle vakre plantesortene… Gjennom å se hva naturen egentlig trenger kan vil lære mer om lengslene og behovene i oss selv… og i andre…

Som noen formidlet på facebook for en stund siden: Naturen er ikke et sted man besøker, naturen er hjemmet vårt….

NATURE IS HOME