Grønn kjærlighet

 

Lenge, så lenge har jeg ventet på det grønne…

Ventet på vår og sommer, noe nytt, ventet på noe gammelt og kjent, noe fra tidenes morgen som atter skal vende tilbake, slik at jeg kan oppdage det på nytt, som for første gang… Ventet og lengtet, gjennom en lang, mørk, kald, dog vakker, vinter. Ventet på at lyset skal komme tilbake til meg, ventet på kjærlighet, ventet på meg selv. Ventet på livet. Og da våren kom ventet jeg på sommeren…

 

 

Da sommeren endelig kom med sitt vidunderlige grønne teppe klarte jeg ikke å ta den helt imot, for jeg følte ikke den store gleden jeg hadde ventet meg… Det var som om jeg holdt på vinteren og vårens indre kamper med renselse og frigjøring i bølge etter bølge. For jeg ville så inderlig bli ferdig, kvitt det som jeg føler som hindre for å gå videre og ta sommeren imot. Sommeren der ute, og sommeren i meg. Jeg trodde jeg måtte gjøre meg helt ferdig med alle de indre og ytre prosessene først. Og derfor klarte jeg ikke å ta inn det skjønne grønne, helt til en indre stemme hvisket meg i øret…

 

 

Stemmen sa at det er en illusjon at jeg skal bli ferdig med noe, kvitt noe, for jeg trenger ikke det. Nei, åpne heller hjertet for å ta imot kjærligheten som er nå. Det er slutt på kampene… Hvorfor skal du kjempe og lide, ja, for kampene gir slik stor lidelse. La dem ligge nå, slik at du kan gjenkjenne kjærligheten og livet som strømmer imot deg. Fra sjeler som elsker deg, fra alt det grønne i naturen som du elsker så høyt. Det er nå, kjære, det er nå. Alt før og etter spiller ingen rolle, alt er NÅ. Det er kun der ditt fokus trenger å være i denne tiden. NÅ.

 

 

Kjenner du kjærligheten som strømmer imot deg, omslutter deg, løfter deg? Lev i denne strømmen, kjære, i hvert åndedrag du tar. Lev i den, alltid, la den skylle gjennom deg, som en varm sommerbris, dansende gjennom hele ditt vesen. Som evig fred. La den omslutte deg og favne deg, la den leve gjennom deg i alt du gjør akkurat nå, kjære.

Dette er det du er, ditt sanne jeg. La deg og din personlighet være et redskap for denne strømmen, ja for personligheten din er ditt redskap, din hjelper, slik at du som kun er kjærlighet kan la ditt lys strømme ut på jorden gjennom ditt spesielle og unike redskap, på din helt egen måte som bare du kan.

Nå handler ikke om å bli ferdig, bli kvitt. Det handler om å la alt være det det er, og la strømmen av kjærlighet flomme gjennom. Du trenger ikke kjempe, du trenger ikke å bli ferdig med noe før kjærligheten kan strømme gjennom, kjære deg. Kampene er egentlig ikke lenger nødvendige… Vær nå og la all kjærlighet som kommer til deg flomme gjennom, alt er nå. Alt er NÅ!

 

 

Alt det grønne i naturen er en vibrasjon av ren og helbredende kjærlighet. Det er som om alt det grønne er jorden, vår mor, som sier til oss:

– jeg elsker deg! Du er elsket, dere er alle elsket!

Det er en slik omsluttende kjærlighet som stråler ut av jorda og omhyller oss gjennom naturen. Jeg tror ikke det er tilfeldig at plantene er grønne på denne planeten. I regnbuen er den grønne fargen i midten, på samme måte som i menneskets chakrasystem, hvor det grønne er i hjertet. Det grønne i hjertet er kjærlighet til mennesket i oss, og slik er det nok også med det grønne i naturen, som om det er der for å minne oss om denne kjærligheten, og for å strålen den ut til oss, helt til det fysiske plan, slik at vi faktisk kan se kjærligheten med våre fysiske øyne. Og vi kan lukte den, smake på den, høre suset når bladene vaier i vinden. Kjenne det svale grønne gresset under våre bare føtter. Den snakker til alle våre fysiske sanser, men også de andre sansene om vi åpner oss i hjertet.

 

 

Når jeg går ute og suger til meg alt det grønne, gir det en stor fred i meg. Glede, men først og fremst harmoni og fred. Og den grønne energien i naturen er så omsluttende og varm, øm og varsom, men samtidig så sterk.

 

 

Det er fint å bruke alle sansene man har når man er ute, og virkelig ta inn den grønne energien. Og skulle du mangle noen av sansene, så bruk de du har, men pass på å dra nytte av hver og en av alle de intakte. For den manglende sans kan du kanskje prøve å forestille deg hvordan det grønne ville oppleves gjennom den.

Ta imot kjærligheten og livet som er rundt oss, i oss, overalt, til tross for alt det andre. Lev livet som om du alltid vandrer i den vakreste hage…