Jeg var en tur på ski i skogen i dag. Været var strålende, med sol fra skyfri himmel. Men inne i skogen var det skygge. Det syntes jeg først var litt leit, for jeg ville jo gjerne ha litt sol på meg. Men så begynte jeg å legge merke til det fine spillet mellom lys og skygge der inne mellom trærne. En annen type skjønnhet som ikke er å finne ute i åpent terreng som bader i sol, hvor det knapt finnes skygger på en slik dag.
Skogen og skyggene er som de skjulte ting i oss, eller våre mørke og kanskje ukjente sider. Steder i oss hvor vi ikke ser så godt, som i den dypeste skog. Steder man kan være litt redd for å bevege seg inn i, for det er mørkt og uoversiktlig. Men som sola som skinner inn mellom trærne, kan vi trenge inn i de dypeste lag i oss selv, og la lyset skinne også her. Avsløre oss selv og våre illusjoner slik at vi kan leve i sannhet.
Har du sett hvor vakkert spillet mellom lys og skygge er. Uten skyggene ville ikke lysets stråler fortone seg som like vakre. Det er en skjønnhet som kanskje ønsker å la oss forstå at både lys og skygger skal verdsettes og elskes. At vi ikke skal fordømme skyggene i oss selv og andre, for uten dem hadde vi kanskje ikke blitt klar over skjønnheten vi bærer i oss. Det er en vakker dans mellom lys og skygger også i oss, akkurat som mellom yin og yang. Som skaperens innpust og utpust, som sammen er harmoni og helhet.
Når lyset skinner inn i skyggene og skaper denne vakre dans, kan vi velge vår vei, og ikke lenger styres av det som før lå i det skjulte.
