Mange steder i landet er det hvit vinter nå, men ikke alle steder. Her er vinteren brun. Grå og trist vil nok mange si.
Da alle høstfargene var borte føltes det vemodig og trist, nå var det liksom ingenting spesielt å glede seg over ute. Men så ble jeg oppmerksom på alt det brune i naturen, så lune, varme brunfarger over alt.
Når jeg tenker på fargelæren og fargesirkelen, er brun egentlig en spesiell farge, fordi den er en sammenblanding av komplementærfarger, det vil si en blanding av to farger som ligger like overfor hverandre eller på motsatt side i fargesirkelen. Blander man for eksempel rød og grønn vil man få brun. Det samme med lilla og gul, blå og oransje. De fremhever hverandre om de brukes ved siden av hverandre. Men når de blandes blir det altså brunt.
Brunfargen kan derfor ses som en syntese av motsetninger på det fysiske plan. Harmoni. Fred. Og smører man sammen alle fargene, blir det også ganske så brunt. En syntese av alle farger…
Brun er jordas farge
En farge for fruktbarhet, næring og livgivende kraft. Og jeg som har unngått brunt i klær en stund, fordi jeg ville ha renere farger, og ikke noe så urent som brunt! Men da har jeg nok undervurdert brunfargens gode energi og kraft. Nå har jeg lyst til å kle meg i brune toner, både duse og sterke, og føle meg mer i ett med moder jord.
Neste gang du ser ut på en naken vinter, så se etter de fine bruntonene. Alt må ikke ha klare, rene eller lyse farger for å være vakkert. Se etter skjønnheten i visnende natur, i brune blader på bakken, i brun bark på trær og busker. Brunt gress.
Betrakt de brune, pløyde jorder eller brune blomsterbed. Brunfargen legger naturen og landskapet i ro, og det stråler ut fred og harmoni.
