April er lunefull. Ikke før snøen begynner å smelte for alvor, og man så smått begynner å se nytt liv titte fram her og der, så kommer det sannelig snø igjen. Hele denne skiftende måneden innledes med første april, så da er det vel ikke rart om resten av måneden driver med «lureri»…
Denne stadige vekslingen i vær, føre og temperaturer har også sin skjønnhet, som disse dråpene på nakne grener. De kom etter snøfall som kledte alt i atter en hvit kappe, og som så vekslet over til sludd og regn, fram og tilbake… Først trodde jeg det var gåsungene jeg har ventet og ventet på…
Men er det ikke magisk?!
Akkurat som når gamle mønstre og vaner er i ferd med å slippe taket, er det helt naturlig å få tilbakefall, selv om man først tror det er over. Det veksler, og det veksler stadig raskere ved at det tar stadig kortere tid å hente seg tilbake. Sånn som det er med april… Og underveis, ja da kan man nyte skjønnheten som dukker opp mellom de siste slagene før det nye liv trår inn for fullt!
